Tips til bedre inneklima

Slik kan du både bidra til miljøet og gjøre arbeidsdagen mer behagelig.

Vi i KLP Eiendom er opptatt av at det er trivelig og behagelig å oppholde seg i våre lokaler. Derfor er en av våre viktigste oppgaver å passe på at byggene våre har god luft og komfortabel temperatur, hele året. Det gjør vi blant annet gjennom å sørge for at tekniske anlegg for ventilasjon, varme og kjøling fungerer som de skal. 

Slik får du det akkurat passe varmt 

Det er mange elementer som påvirker termisk komfort, altså om man føler at temperaturen i et rom er behagelig. I tillegg til temperaturen som er stilt inn på termostaten, påvirkes termisk komfort av ting som luftfuktighet, strålevarme fra lamper og skjermer, hastighet på sirkulerende luft, trekk fra vinduer, og variasjoner i kroppens metabolisme. Noen av disse tingene prøver vi i KLP Eiendom å optimalisere, mens andre har vi liten mulighet til å påvirke.

Det er forskjell på hvordan folk opplever temperatur. Noen fryser lett, mens andre synes det fort kan bli varmt og klamt. Dette kan være en utfordring spesielt i åpne kontorlandskap, hvor mange arbeider i samme rom. Heldigvis er det ting du som enkeltperson kan gjøre for å skape en behagelig hverdag for deg selv. 

Fryser du? 

- Stå mens du jobber. Litt bevegelse kan gjøre at opplevd temperatur øker med så mye som 3 grader! 

- Drikk en kopp varm te/kaffe. En kopp i timen (3 dl) gjør at opplevd temperatur øker med rundt 1 grad.

- Ta på en genser, eller et skjerf. Et ekstra klesplagg kan øke opplevd temperatur med over 2 grader.

- Bruk klær som dekker kroppen. Direkte kontakt mellom luft og hud kan føles kaldt.

- Se om det finnes andre steder du kan sitte i lokalet, som er lenger unna kjølekilder (vinduer og kjølebafler i taket).

- Er du sulten? Ta deg noe å spise! Sult kan bidra til at man føler seg kald.

- Er du trøtt og sliten? En hvilepause hjelper kroppen med å fungere normalt, og kan øke opplevd temperatur. 

Føler du deg for varm? 

- Ta av deg ekstra klesplagg, og velg gjerne klær som sitter løst. Bomull og lin er stoffer som slipper luft gjennom og kjøler kroppen.

- Drikk kaldt vann. Et glass (3 dl) i timen kan senke opplevd temperatur med rundt 1 grad.

- Se om det finnes andre steder du kan sitte i lokalet, som er nærmere kjølekilder (vinduer og kjølebafler i taket). 

Er det tett luft i møterommet?

Når flere personer sitter i et møterom, kan luften etter hvert føles «tett». Dette er som oftest et resultat av at menneskers kroppsvarme og åndedrett gjør at temperaturen og karbondioksid-nivået i rommet har steget. «Tett luft» er ikke helseskadelig, men det kan gjøre at man føler seg trett og ukonsentrert.

Hvis luften føles tett:

- Sørg for at rommet luftes ordentlig mellom møter, og under pauser i lange møter. Det kan være lurt å ta noen minutter hver halvtime, hvor man åpner dører og vinduer, hvis mulig, på vidt gap (husk å lukke vinduene etterpå slik at ventilasjonsanlegget får fungere normalt). Pass på at rommet tømmes for folk, for maksimal effekt.

- Senk temperaturen i rommet før møtet. Ofte er det høy temperatur, og ikke et litt høyere karbondioksid-nivå, som gjør at luften føles «tett».

Du kan gjøre kontoret ditt mer miljøvennlig!

I KLP Eiendom arbeider vi for å redusere miljøavtrykket vårt. Derfor forsøker vi å redusere energibruken i byggene våre, blant annet gjennom å kutte unødvendig oppvarming og kjøling av lokaler. I tillegg prøver vi å ta hensyn til uteklima, slik at vi tillater litt høyere temperaturer inne når det er varmt ute, og litt lavere temperaturer inne når været er kaldt.

Det viktigste for oss er at menneskene i byggene våre har et behagelig og sunt inneklima. Derfor hører vi på alle innspill, og tilpasser driften av tekniske anlegg etter våre kunders ønsker. Vi håper likevel at du vil vurdere å prøve våre tips før du melder at det er for kaldt eller varmt. Da kan det hende du greide å løse problemet ditt helt selv, og du har samtidig bidratt til å gjøre arbeidsplassen din litt mer miljøvennlig!

Kilder: SINTEF (2017), “Termisk inneklima. Betingelser, tilrettelegging og målinger”, Byggdetaljer 421.501. ISSN 2387-6328